Veisalting - atter en gang

Hundrevis, ja tusener av tonn med salt sprøytes ut i naturen hvert år i den tro at det vil gjøre veiene sikrere og mindre glatte.
Like mange som er for, som er mot salting har begrunnet sitt syn og slik får det være i et demokratisk samfunn.

Ikke bare skader det bilenes karosseri, men skader bilens elektriske anlegg og bremser og forkorter levetiden teknisk for kjøretøyet, dette ved siden av at bærende deler i shassis angripes kraftig innenfra, i dets hulrom og mindre synlige falser, skjøter og steder hvor man optisk ikke kan titte inn eller spyle rent.
Rundt batteripoler og andre steder av tekniske innretninger hvor det er strøbuer/baner så gjør saltet skade.

Store kjøretøy med hengerfeste har med slep stor sannsynlighet for å miste lys og annet på tilhennger og det skal ikke rare fantasien til for å se at dette medfører fare for bakenforliggende bilister som ikke hvet om bilen stopper, skal svinge eller har lys i det hele tatt.
Veisaltet dras også inn i kjøretøyet, enten via fottøy eller som spray fra ikke helt tette dører og shassis og det samler seg både i gulv og ved pedalsystemene, ja endog elektronikken lart via kontakter i dørene, heri låssesystemet, vindusheiser-mekansime høytalere og annet.
De fleste bileiere er ikke klar over at vame og salstprøyt i bremsene kan føre til at hulene etter kjøringens slutt kan ruste fast.

Jeg vil støtte forslag om å totalforby saltening på veiene, også inne i byene der det går skinnegående matreriell med avhengighet til strøm, enten via pantografer eller strømskinner.