Regnskogene, naturens skattekammer

Rike gaver fra regnskogene verden over : ris, mais, søtpoeter, sukkerrør, bananer, appelsiner, kaffe, tomater, sjokolade, annas, vanilje, grapefrukt, osv og en rekke forkjellige nøtter, krydder og te. Minst halvparten av verdens matvareproduksjon kom fra regnskogene. Andre planter har vist å være lovende når det gjelder bekjemping av aids og kreft foruten av diare, feber, osv. Hvilke andre helbredene midler som kanskje fortsatt er skjult er ikke kjent. Mindre enn en prosent av planteartene i regnskogene er blitt undersøkt av forskere. En botaniker sa: Vi ødelegger ting vi ikke engang vet finnes.

Men disse skogene er svært viktige for livet på jorden. De er støyfrie, vakre fabrikker som produserer oksygen og mat og danner livsgrunnlaget for utallige livsformer. Hvis alle skogene blir ødelagt vil det gå enormt hardt ut over livet på jorden.

Det er lett å legge skylden på de fattige. Men som økologene James Nation og Daniel uttrykker det, er det det samme som å si at soldater har skylden for kriger. De er bare brikker i en generals spill. For å forstå nybyggernes rolle i avskogingen må en spørre hvorfor disse familiene i det hele tatt går inn i regnskogen. Svaret er enkelt : fordi de ikke har noen jord andre steder.

I ett tropeland eier bare to prosent av jordeierne omkring 72 prosent av jorden. 83 prosent av bondefamiliene har ikke nok jord å livnære seg med eller har ingen jord i det hele tatt. Dette mønstret gjentar seg i forskjellige grad verden over. Enorme landområder i privat eie blir ikke brukt til dyrking av mat til lokalbefolkningen, men til dyrking av produkter som skal eksporteres og selges til de velstående nasjonene de tempererte sonene.

Skogindustrien er en annen berømt synder. Foruten den direkte skade tømmerhogsten påfører skogen, gjør den også regnskogen mer sårbar for branner og for mennesker.

Og når gårdsdriften ikke går, som den så ofte ikke gjør, kjøper kvegoppdrettere opp jorden og gjør den til beite. Dette gjelder spesielt i Sør og mellom amerika. Det meste av kjøttet blir eksportert til mer velstående nasjoner. En huskatt i USA spiser gjennomsnittelig mer storfekjøtt i året enn en innbygger i mellom amerika. Til syvende og sist er det industrilandene som finansierer de tropiske regnskogens død for å tilfredstille sin egen, glupende appetitt. Både de eksotiske, tropiske tresortene de landbruksproduktene og det kjøttet de ivrig kjøper av tropelandene krever at skog fjernes eller foringes. Amerikanernes og europeernes begjær etter kokain har ført til at hundretusener mål regnskog i Peru er blitt ryddet for at det isteden skal kunne dyrkes innbringende kokaplanter.