Lytt til barna

Et av forslagene til ny barnelov er å endre definisjon av såkalt vanlig samvær til å omfatte flere dager og flere ferier.
Barn har en opplagt rett til samvær og kontakt med begge foreldrene etter samlivsbrudd, så sant det dreier seg om gode omsorgspersoner. Mange barn opplever imidlertid at forpliktelsene og ansvaret foreldrene har til å tilrettelegge for god kontakt og gode samværsforhold, kommer i skyggen av foreldres egne behov og ønsker.
Det er ikke umulig at barna selv er komfortabel med ett bosted, at det er ok å være på besøk hos den andre av foreldrene og ok med foreldre som deltar på fritidsaktiviteter og på andre måter engasjerer seg for så å gå hvert til sitt hjem etterpå.

I dag er det slik at foreldre som det menes saboterer samværsavtaler kan bøtelegges. Et annet forslagene til endring i ny barnelov er å kunne hente barnet med fysisk makt.
Er det sabotasje når barnet gir tydelig uttrykk ovenfor bostedsforeldre at samværet ikke fungerer og bostedsforelderen derfor holder samværet tilbake?
Med sabotasje som forklaring er det greit å påføre et barn traume ved å bruke fysisk makt for å hente barnet til samvær.

Er det sabotasje når samværsforeldre ikke dukker opp til samvær og ikke holder avtaler? Det er forståelse og aksept for at et barn ikke har godt av å være sammen med et menneske som ikke ønsker kontakt med barnet. Samtidig er det slik at barnet kan påtvinges å være sammen med et menneske som barnet selv ikke ønsker kontakt med.

Svarene for hvordan foreldre kan gi sitt barn best mulig omsorg og mest mulig kjærlighet finnes ikke i lovene. Svarene finner foreldre hos barna selv. Vi må bare våge å spørre og lytte.