Klær i Norge er, i følge Fremtiden i Våre Hender forbausende nok, like billige i dag som de var i 1983. Prisene på mat har i den samme perioden økt med 90 prosent. Prisen på klær synker stadig på grunn av lavere produksjonskostnader. I løpet av de siste fem årene har prisene på klær, ifølge SSB, sunket med hele 30 prosent. Takken bør du sende til underbetalte og overarbeidede fabrikksarbeidere i land som Bangladesh, Kina og India.
Nordmenn sparer med dette mellom 6 og 7 milliarder per år. Dette er en gavepakke av de sjeldne fra fattig til rik, eller I-hjelp på sitt aller verste.
Klesbransjen finner stadig nye veier til å kutte kostnader. Klesgigantenes strategi følger vanligvis den klassiske modellen. Produksjonen flyttes til lavkostland. De store aktørene presser grossistene og underleverandørene som i sin tur presser fabrikkseierne til å redusere prisene under hot om at man ellers bytter leverandør. Jakten på prisminimering resulterer i at arbeiderne utnyttes grovt og at hensyn til miljøet får vike unna.
Her på det rike oljeberget gleder vi oss over og nyter godt av rekordbillige klær samtidlig som arbeiderne som produserer klærne sliter livet av seg. I kinesiske tekstilfabrikker er for eksempel 18 timers arbeidsdag helt vanlig. Overtidsbetaling er for det meste ikke-eksisterende og på mange hold tvinges foreldre å sende barna sine til de mørke og helsefarlige fabrikkene da de selv ikke lønnes tilstrekkelig til å kunne sørge for skolegang. Organisasjonsrett, tilgang til verneutstyr og andre helt grunnleggende rettigheter innen arbeidslivet som vi her hjemme tar for gitt er her noe man bare kan drømme om. Farlige kjemikalier, helsefarlig støv, dårlig ventilasjon, blokkerte rømningsveier, manglende verneutstyr, mørke og trange lokaler, trakasserier og knallhard arbeidspress er bare noen av de mange kritikkverdige arbeidsforhold som produsentene må stå ut med.
Slavearbeid ble riktig nok offisielt avskaffet for lenge siden, men teori og praksis lar seg som kjent ofte ikke forene så lett.
Det er viktig at vi som konsumenter er bevisst på det faktum at ethvert produkt vi kjøper har en historie og at det bak denne historie skjuler seg menneskeskjebner. Det er en god grunn til at de ofte usannsynlig billige produktene som man kan finne i norske butikker faktisk er så billige. Når de store bedriftene som profiterer rått på billig import presser sine grossister og stadig skifter underleverandører for å minimere sine kostnader er dette nødt til å gå ut over noen – de som sitter på bunnen av systemet på fabrikksgulvene og i bomullsplantasjene.
Kanskje vi alle burde tenke over dette neste gang vi gjør et funn i den store merkesbutikken og kjøper et stilig og råbillig plagg til en slikk og ingenting?
Hei Rolf , ja det er en tankevekker der du skriver . Jeg fatter ikke at det skal være så skjeivfordelt her i denne verden altså . Jeg har klagd min nød når det gjeller prisene på klærne pga av at jeg har trygd og da er det sjelden jeg har råd til og kjøpe meg klær men i forhold til dem så er det bare sutringa på meg , men slik er verden i dag urettferdig .No er det snart jul og , og da kjøper folk for tusenvis av kroner . Det har blitt sykt synes jeg . Menmidt opp i det elendige : ) så vil jeg ønske deg og dine god jul og godt nytt år . Hilsen meg : )
ReplyDelete