Elvebyen Drammen - en perle

- Norges største veikryss, hevdet mobbende Oslofolk, slik storbymennesker i mange land ofte snakker nedlatende om mindre nabobyer. De føler seg visst bedre da. Har man dessuten noen helger sittet i nærmest stillestående bilkø gjennom byen, kan forakten nå uante høyder. Drammen ble for sin del heller ikke mer tiltrekkende av å måtte tåle ubegrenset gjennomgangstrafikk år etter år.

Langvarig mobbing har satt sitt preg på drammenserne. Det ser man på deres ofte overivrige forsøk på å styrke byens anseelse. Det er et svært så menneskelig trekk å ville beundres, og drammenserne er intet unntak. Håpet om større anerkjennelse har blant annet medført iherdige og omfattende forsøk på å finne ut hvordan man skal få utlendinger til å legge ferien til Drammen. Gjerne mest mulig av ferien, og slett ikke hvilke som helst utlendinger.

Det er nemlig ikke likegyldig hvor folk kommer fra. Mens det for femti år siden var tilstrekkelig med noen danske teltturister, må man i dag minst komme fra Japan eller Kina for å bli gjenstand for samme oppmerksomhet. Til gjengjeld vil et vennlig utsagn fra en imponert japaner eller kineser oppveie for minst et par dusin oslofolks nedlatende bemerkninger.

I de siste årene har Drammen blitt en vakker by og er blitt kvitt Harry- stempelet..